Avslutningstale for elevene 2009 – 2010

Siden skolen var 100 år i 2009 og vi feiret 100-års jubileum, kom jeg i kontakt med mange tidligere elevkull, blant annet elevkullet 1939 - 40. De hadde masse å fortelle, noen av dem hadde fått minner for livet. I tanken vendte de stadig tilbake til Heimtunåret sitt.

Hva kommer dere som er årets elever til å huske, minnes eller erindre. Å erindre eller memorere er å gjøre fortiden nærværende. Bevisstheten vår har den evnen; den kan strekke seg ut mot fortiden og gjøre den nærværende, og den kan strekke seg ut mot framtida og gjøre den nærværende. Dette skrev allerede gamle kirkefader Augustin klokt om i en tidlig middelalder, og dette synger vi om i jula; tider skal komme, tider skal henrulle. Om 20 år er sannsynligvis noen av dere gift, og har barn i tenåringsalder. Hva sitter da fast i erindringen om Heimtunåret?

Alle folkehøgskoler framstår i hvert fall i tre utgaver, så også Heimtun:

- Institusjonen Heimtun med bygninger, budsjetter, utstyr, styre, og alt det ytre, institusjonelle. Vi er kanskje ikke verdens vakreste skole, noen av dere elever har sagt det, men vi er en intim skole, tett og nær. Er det intime og tette det som dere vil erindre?

- Den åndelige folkehøgskolen, den faglige, den som er usynlig, men som har bygningene og budsjettene som ramme. Mon tro om det først og fremst er de faglige diskusjonene, samtalene, Heimtunkveldene, musikken, vennskapene og det sosiale dere vil erindre?

- Den hemmelige eller skjulte folkehøgskolen; den som utfolder seg nattestid, da låserunden er gått, da kontaktlærer sover søtt, med nattlige raid i nærliggende skoger, før eller etter krotid, er det denne folkehøgskolen dere vil erindre? Jeg tror ikke dere har gjort så mye galt, men jeg vet at det finnes en hemmelig eller skjult Heimtun.

Jeg håper, eller er sikker på at dere vil erindre alle tre utgavene av Heimtun, hver for seg, eller sammenblandet. Noe fra dette året vil sitte skarpt i minnet, noe vil bli visket ut. Jeg har en venn som sier om et skjellsettende foredrag han engang hørte: Jeg husker ikke et ord av hva han sa, men jeg glemmer det aldri!

Danning er det som sitter igjen når alt det vi lærte har blitt borte, eller har blitt skjøvet bort av annen kunnskap. Folkehøgskolen er en danningsskole når den er på sitt beste. Det er en styrke for et land at en slik skole finnes. Om dette har selvsagt Grundtvig sagt noe glupt, og jeg siterer som vanlig en liten strofe: ”Og han har aldri levet, som klog på det har blevet, han først ej havde kjær”, folkehøgskolen som danningsskole knytter kjærlighet og kunnskap sammen til en helhet!

Livet er en reise, Heimtun var en etappe på 33 uker. Her kommer noen råd videre på reisen, ikke som moralisme, ikke som krav, men nettopp som gode råd:

Ikke vær redd for forpliktelse, for ansvar. Ikke søk etter tilværelsens letthet, den blir uutholdelig til slutt. Ta ansvar, for deg selv, for andre, for samfunnet.
Mor deg, ha det gøy, men ikke flykt fra alvoret. Alvor er noe annet enn fortvilelse, depresjon, sorg, vonde tanker. Alvor er den andre siden av gleden, liksom papirarket har to sider.

Ikke gjør alle dager og alle uker like. Året har sin rytme, uka har sin rytme, dagen har sin rytme. Finn fram til de gode ritualene. Kanskje skulle vi finne fram til det å holde helg igjen. Lag høytider med fine klær, søndagsklær, god mat. Finn den rytmen som gir forskjeller! Ritualer er en vesentlig del av menneskelivet.
Meld dere inn og ikke ut. Meld dere inn i det dere tror på; organisasjoner, kor, orkester, band, politiske partier og lag. Bli aktive og ikke passive. Verden trenger entusiaster som lar seg begeistre og engasjere. Vær deltaker og ikke tilskuer.

Ikke gjør det for lett for dere i livet, men oppsøk en motstand. Kjemp og ta tak. Tenk over hva det er i ditt liv som du holder for sant, for riktig, for viktig, kanskje for hellig. Der har du det dypeste laget, ditt fundament. Hold fast i det uten å bli fundamentalist.

Ta igjen den langsomme tida. Ikke la dere lure til å tro at hektisk overflatiskhet er det samme som ekte engasjement. Vi har alle blitt lurt til å kave rundt og tro at vi ikke har tid. Ta i bruk den langsomme tida, prøv å leve litt langsomt.
Frihet er ikke det samme som å kunne velge mellom mange alternativer på alle livets områder. Det ligger verken lykke eller frihet i å velge mellom mange deodoranter og tannpastatuber. Frihet henger nettopp sammen med ansvar og forpliktelse.
Siste punkt; ikke vær redde for stillheten.

Nå er skoleåret slutt for dere, og faktisk slutt for meg. Jeg vil alltid ha dere i erindringen, dere ble mitt siste kull som rektor. Også av den grunn er dere unike for meg. Uansett hvordan man snur og vender på det, uansett om dere treffes igjen på elevstevner etter 10, 20 år, om dere treffes på festivaler, på konserter i Oslo eller andre steder, det blir aldri slik det var dette skoleåret. Det lar seg ikke gjenskape eller repetere, men det lar seg erindre.

Takk for alt dere har lagt igjen på skolen av energi, engasjement, av innsats og arbeid. Takk for oppmerksomheten, og takk for meg.

Farvelets rester tok forsommervinden

Det er ikke lett å si farvel til elever, særlig ikke når det er siste gangen jeg gjør noe slikt som rektor. Å gjenskape stemningen i et elevkull er ikke mulig! Når et folkehøgskoleår er over lar det seg ikke kopiere hverken på seinere elevstevner eller andre mulige reunions. Gråtekvalt, men tappert sa elevene farvel til hverandre, og til meg. Jeg har fått mailer og hilsninger så tankene er fortsatt hos alle som forsvant, men jeg vet jo innerst inne at jeg aldri i posisjon som rektor skal ta avskjed med en elevflokk mer. Sånn er det med den saken. Selvsagt går livet fort videre, jeg skal holde foredrag på Rønningen folkehøgskole til lørdag 29 mai, og skal holde et nytt foredrag om forfatteren Olav Sletto 19 juni, så jeg har mange spennende oppgaver foran meg, og jeg gleder meg enormt til en lang sommer med mange og lange fjellturer, men likevel; det var ekstra rart å ta avskjed med dette elevkullet siden det var mitt siste. Jeg har ikke bestilt privat bilde av alle elevekullene jeg har hatt med å gjøre opp gjennom årene, men dette kullet skal på veggen! Jeg har også sørget for sterk understreking av at jeg forventer invitasjon til bryllup om noen av pardannelsene dette året holder så lenge at det blir giftermål. Så for vi se når eller om invitasjonene kommer.

Nå er det litt forsommerstille på Heimtun, dagene går med til rydding, vasking, maling og forefallende kontorarbeid for meg. I dag har Leila og jeg tatt ut nytt møblement til peisestua, en skjellsettende begivenhet siden de gamle møblene hadde stått der i 15 år, noe de for øvrig bar tydelig preg av. Til mandag blir det liv og røre her igjen for da rykker Universitetet i Ås inn med sine sommerstudenter.

Folkehøgskoleelever blir bra studenter

At folkehøgskolelevere blir bra studenter, er noe som nordiske folkehøgskolefolk har hatt mistanke om lenge. I Danmark er det fastslått; studenter som har gått på folkehøgskole lykkes meget bra som studenter; de har bedre studieframgang, og tar bedre tak i studentlivet, og fullfører studiet bedre enn de som ikke har gått på folkehøgskole. Nå skal det samme bevises i Norge. Ei gruppe forskere ved NTNU i Trondheim har samlet inn materiale om norske folkehøgskoleelever og norsk folkehøgskole, og de første rapportene kommer til høsten. Det er all grunn til å forvente samme resultat; de som har gått på folkehøgskole har blitt godt forberedt til videre studier. Det betyr selvsagt ikke at de norske forskerne leverer blåkopi av konklusjoner i Danmark, det skal bli meget spennende å lese forskningsrapportene, men jeg tar sjansen på å servere en konklusjon utfra egne erfaringer gjennom et langt folkehøgskoleliv; det lønner seg å gå på folkehøgskole på alle måter, ikke minst når det gjelder utbytte av høyere utdanning.

Vellykket seminar om Grundtvig

Mens Barnas Dag ble gjennomført med stort hell på skolen, dro jeg til Melsomvik på Grundtvigseminar. Dette ble et meget vellykket seminar, selv om en sentral Grundtvigforsker fra England satt askefast i York. Arrangørene hadde lyktes i å finne en god erstatter som tok oss med inn i Grundtvigs salmer om påsken, nemlig kantor i Tønsberg Domkirke Arne Rodtvet Olsen. Om noen skulle leve i den villfarelse at Grundtvigs salmer er kjedelig stoff skulle de vært på dette seminaret. Synnøve Heggem som har tatt doktorgraden på nettopp dette temaet holdt et personlig, reflektert og gnistrende engasjert innlegg på søndag, og viste at Grundtvig var en tenker og poet for vår tid; med sin sanselighet, sitt natursyn, sin dødsangst, og sitt menneskesyn. Lørdagen gikk med til en paneldebatt om Grundtvig som pedagog, i tillegg til at hele forsamlingen fikk en forfriskende båttur inn til Tønsberg i vakkert vær i vakker skjærgård.

Det var en god del folkehøgskolefolk på seminaret, og det ble ytret ønske om ytterligere kontakt mellom Grundtvigselskapet og norsk folkehøgskole. Allerede nå har planene om en mulig oppfølging neste vår blitt løselig drøftet. Grundtvig lodder så dypt og favner så vidt at temaene for et nytt seminar står i kø, bare kjernebegrepene hans alene kan fylle flere helgeseminar; jeg nevner i fleng folkelighet, hva er det; levende vekselvirkning og dialogpedagogikk, hvordan utformes denne i vår tid med ny ungdom, muntlighet, hvordan passer det inn i en politisk kultur som forfaller til slagordmessig overflatiskhet.

Søndag fikk forsamlingen se en episode av en dansk adventsserie for barn mellom 8 og 12 år som NRK har kjøpt inn til visning neste advent, og som nettopp byggerblant annet på Grundtvigs salmer. Meget spennende og interessant!

Ny rektor på Buskerud Folkehøgskole

Undertegnede takker av som rektor i løpet av sommeren. Et langt yrkesliv i folkehøgskolen og i folkeopplysningens felt er over, men heldigvis står det friske krefter klar for å ta over. Rektorstillingen ble lyst ut i januar, og det kom inn 13 søknader; mange velkvalifiserte folk med høy kompetanse. Det er tydelig at skolen er attraktiv! Etter en fin prosess med intervjuer og styremøter, innstilte styret 3 stykker til jobben som ny rektor med Morten Eriksen på topp. Nå er prosessen avsluttet, og Morten Eriksen har takket ja til jobben. Dette blir bra!

Morten Eriksen har rektorerfaring fra Olavsskolen (nåværende Bømlo folkehøgskole) tidlig på 1990-tallet. Han har jobbet som prosjektleder i World Wildlife Fund i den siste tida, og har bred erfaring fra prosjektarbeid i tredje verden. Morten Eriksen er en energisk og iderik person som utvilsomt vil bringe skolen nye hakk framover. Med et vidt interessefelt som blant annet også omfatter musikk (han spiller sjøl i band), bistand til tredje verden, klimaspørsmål, religion og kunst, er han midt i blinken for kunst- og kulturskolen Heimtun.

Det er selvsagt med et stort streif av vemod jeg takker for meg som rektor på skolen, det har vært mange flotte år med mange fantastiske elever, men alt har sin tid. Nå var det tid for meg å gå over i AFP-enes rekker. Først skal likevel inneværende skoleår avsluttes med bravur. Opp til flere høydepunkter står igjen; Barnas Dag, Heimtunfestival, bålkveld, grilling og skoleavslutning. Dessuten kommer det flere blogger fra meg utover våren.

Mars og vår på Heimtun

Aldri har en så lang og kald vinter med så mye snø forduftet såpass fort. Asfalten har kommet til syne på skoleplassen igjen, fuglene synger sine tidlige vårsanger, og på biblioteket bak mitt kontor har jodleklassen ellevill øvelse. Heimtunlivet har sine meget gode sider. Jeg fryder meg for tida over valgfaget "Poesi og filosofi" med interesserte og gjennomtenkte elevinnspill på alle tekstene vi har arbeidet med. Gunvor Hofmo, Paal Brekke, Stein Mehren, og nå sist Profilkretsens politiske poesi på 70-tallet har blitt kommentert med innsikt. For en poesielsker som meg har det hele vært rein fryd og fornøyelse.

Vi har hatt mye besøk fra andre folkehøgskoler i det siste. På rekke og rad har Toneheim, Nordiska og Viken vært her. Flotte konserter og hyggelige bekjentskaper. Det er alltid stas og inspirerende å få besøk fra andre skoler, særlig når de kan avlevere glimrende musikalske opplevelser.

Nå stunder det mot påskeferie og fjelltur. Det skal selvsagt bli godt med ei drøy uke på hytta på Geilo, men jeg ser fram til hektiske avslutningsuker med mye trøkk og engasjement etter påske. Elevrekrutteringa har gått litt treigt i det siste, men jeg satser på ny giv etter påske; mange nye søknader og mange som takker ja til tilbudet om et år på en fantastisk folkehøgskole.

Elevsøknader og andre søknader

Elevsøknadene strømmer inn, og de første elevene for neste skoleår har allerede sagt ja. I løpet av vinterferien går de første svarfristene ut og vi får et bilde av hvordan vi ligger an. Det ser i alle fall meget bra ut, det er liv laga for en skole med kunst- og kulturfaglig profil.

Mange har også søkt rektorstillingen som har blitt lyst ledig siden undertegnede skal over i AFP fra august av. Ansettelsesutvalget er i sving, møter og intervjuer skal avholdes slik at skolen får på plass en ny rektor 1 august. Vi søker også etter kjøkkensjef. Kjøkkenet omorganiseres litt slik at kjøkkensjefen bilr en mellomleder på linje med internatleder. Det betyr at kjøkkenavdelingen styrkes noe, og dette tror vi blir bra for hele skolemiljøet.

Vinteren har forsynt oss rikelig både med snø og kuldegrader. Vi har hatt en skikkelig norsk vinter, og oppe i skogen ligger milevis med flotte preparerte løyper. Til lørdag går det tradisjonelle Jungerløpet, et turrenn på 2,2 mil. Treningsgrunnlaget denne vinteren er ikke så aller verst, så jeg har planer om å slenge meg med. Løpet går i noe av det flotteste terrenget i Øvre Eiker, start fra Ormåsen, opp til Hallhytta, tilbake over Kolbergtjernmyrene; en sann svir for en vinter- og skientusiast som meg. Deretter kommer en velfortjent vinterferie på Geilo før vårsemesteret for alvor tar til. Våren på en folkehøgskole er alltid en fantastisk opplevelse med hektisk aktivitet fram mot skoleslutt i mai. Jeg tror på en vidunderlig vår!