Farvelets rester tok forsommervinden

Det er ikke lett å si farvel til elever, særlig ikke når det er siste gangen jeg gjør noe slikt som rektor. Å gjenskape stemningen i et elevkull er ikke mulig! Når et folkehøgskoleår er over lar det seg ikke kopiere hverken på seinere elevstevner eller andre mulige reunions. Gråtekvalt, men tappert sa elevene farvel til hverandre, og til meg. Jeg har fått mailer og hilsninger så tankene er fortsatt hos alle som forsvant, men jeg vet jo innerst inne at jeg aldri i posisjon som rektor skal ta avskjed med en elevflokk mer. Sånn er det med den saken. Selvsagt går livet fort videre, jeg skal holde foredrag på Rønningen folkehøgskole til lørdag 29 mai, og skal holde et nytt foredrag om forfatteren Olav Sletto 19 juni, så jeg har mange spennende oppgaver foran meg, og jeg gleder meg enormt til en lang sommer med mange og lange fjellturer, men likevel; det var ekstra rart å ta avskjed med dette elevkullet siden det var mitt siste. Jeg har ikke bestilt privat bilde av alle elevekullene jeg har hatt med å gjøre opp gjennom årene, men dette kullet skal på veggen! Jeg har også sørget for sterk understreking av at jeg forventer invitasjon til bryllup om noen av pardannelsene dette året holder så lenge at det blir giftermål. Så for vi se når eller om invitasjonene kommer.

Nå er det litt forsommerstille på Heimtun, dagene går med til rydding, vasking, maling og forefallende kontorarbeid for meg. I dag har Leila og jeg tatt ut nytt møblement til peisestua, en skjellsettende begivenhet siden de gamle møblene hadde stått der i 15 år, noe de for øvrig bar tydelig preg av. Til mandag blir det liv og røre her igjen for da rykker Universitetet i Ås inn med sine sommerstudenter.