tirsdag 29. juni 2010

Avslutningstale for elevene 2009 – 2010

Siden skolen var 100 år i 2009 og vi feiret 100-års jubileum, kom jeg i kontakt med mange tidligere elevkull, blant annet elevkullet 1939 - 40. De hadde masse å fortelle, noen av dem hadde fått minner for livet. I tanken vendte de stadig tilbake til Heimtunåret sitt.

Hva kommer dere som er årets elever til å huske, minnes eller erindre. Å erindre eller memorere er å gjøre fortiden nærværende. Bevisstheten vår har den evnen; den kan strekke seg ut mot fortiden og gjøre den nærværende, og den kan strekke seg ut mot framtida og gjøre den nærværende. Dette skrev allerede gamle kirkefader Augustin klokt om i en tidlig middelalder, og dette synger vi om i jula; tider skal komme, tider skal henrulle. Om 20 år er sannsynligvis noen av dere gift, og har barn i tenåringsalder. Hva sitter da fast i erindringen om Heimtunåret?

Alle folkehøgskoler framstår i hvert fall i tre utgaver, så også Heimtun:

- Institusjonen Heimtun med bygninger, budsjetter, utstyr, styre, og alt det ytre, institusjonelle. Vi er kanskje ikke verdens vakreste skole, noen av dere elever har sagt det, men vi er en intim skole, tett og nær. Er det intime og tette det som dere vil erindre?

- Den åndelige folkehøgskolen, den faglige, den som er usynlig, men som har bygningene og budsjettene som ramme. Mon tro om det først og fremst er de faglige diskusjonene, samtalene, Heimtunkveldene, musikken, vennskapene og det sosiale dere vil erindre?

- Den hemmelige eller skjulte folkehøgskolen; den som utfolder seg nattestid, da låserunden er gått, da kontaktlærer sover søtt, med nattlige raid i nærliggende skoger, før eller etter krotid, er det denne folkehøgskolen dere vil erindre? Jeg tror ikke dere har gjort så mye galt, men jeg vet at det finnes en hemmelig eller skjult Heimtun.

Jeg håper, eller er sikker på at dere vil erindre alle tre utgavene av Heimtun, hver for seg, eller sammenblandet. Noe fra dette året vil sitte skarpt i minnet, noe vil bli visket ut. Jeg har en venn som sier om et skjellsettende foredrag han engang hørte: Jeg husker ikke et ord av hva han sa, men jeg glemmer det aldri!

Danning er det som sitter igjen når alt det vi lærte har blitt borte, eller har blitt skjøvet bort av annen kunnskap. Folkehøgskolen er en danningsskole når den er på sitt beste. Det er en styrke for et land at en slik skole finnes. Om dette har selvsagt Grundtvig sagt noe glupt, og jeg siterer som vanlig en liten strofe: ”Og han har aldri levet, som klog på det har blevet, han først ej havde kjær”, folkehøgskolen som danningsskole knytter kjærlighet og kunnskap sammen til en helhet!

Livet er en reise, Heimtun var en etappe på 33 uker. Her kommer noen råd videre på reisen, ikke som moralisme, ikke som krav, men nettopp som gode råd:

Ikke vær redd for forpliktelse, for ansvar. Ikke søk etter tilværelsens letthet, den blir uutholdelig til slutt. Ta ansvar, for deg selv, for andre, for samfunnet.
Mor deg, ha det gøy, men ikke flykt fra alvoret. Alvor er noe annet enn fortvilelse, depresjon, sorg, vonde tanker. Alvor er den andre siden av gleden, liksom papirarket har to sider.

Ikke gjør alle dager og alle uker like. Året har sin rytme, uka har sin rytme, dagen har sin rytme. Finn fram til de gode ritualene. Kanskje skulle vi finne fram til det å holde helg igjen. Lag høytider med fine klær, søndagsklær, god mat. Finn den rytmen som gir forskjeller! Ritualer er en vesentlig del av menneskelivet.
Meld dere inn og ikke ut. Meld dere inn i det dere tror på; organisasjoner, kor, orkester, band, politiske partier og lag. Bli aktive og ikke passive. Verden trenger entusiaster som lar seg begeistre og engasjere. Vær deltaker og ikke tilskuer.

Ikke gjør det for lett for dere i livet, men oppsøk en motstand. Kjemp og ta tak. Tenk over hva det er i ditt liv som du holder for sant, for riktig, for viktig, kanskje for hellig. Der har du det dypeste laget, ditt fundament. Hold fast i det uten å bli fundamentalist.

Ta igjen den langsomme tida. Ikke la dere lure til å tro at hektisk overflatiskhet er det samme som ekte engasjement. Vi har alle blitt lurt til å kave rundt og tro at vi ikke har tid. Ta i bruk den langsomme tida, prøv å leve litt langsomt.
Frihet er ikke det samme som å kunne velge mellom mange alternativer på alle livets områder. Det ligger verken lykke eller frihet i å velge mellom mange deodoranter og tannpastatuber. Frihet henger nettopp sammen med ansvar og forpliktelse.
Siste punkt; ikke vær redde for stillheten.

Nå er skoleåret slutt for dere, og faktisk slutt for meg. Jeg vil alltid ha dere i erindringen, dere ble mitt siste kull som rektor. Også av den grunn er dere unike for meg. Uansett hvordan man snur og vender på det, uansett om dere treffes igjen på elevstevner etter 10, 20 år, om dere treffes på festivaler, på konserter i Oslo eller andre steder, det blir aldri slik det var dette skoleåret. Det lar seg ikke gjenskape eller repetere, men det lar seg erindre.

Takk for alt dere har lagt igjen på skolen av energi, engasjement, av innsats og arbeid. Takk for oppmerksomheten, og takk for meg.

1 kommentar:

  1. Et helt - og ikke så lite - folkehøgskoleprogram. Det er med vemod og beklagelse at jeg og alle andre må avfinne oss med at Arild nå er gått av som rektor på Buskerud. Men det behøver ikke bety at Arild ikke er der - til videre inspirasjon - for oss i folkehøgskolen. For inaktiv er denne karen ikke laget for å være. Lykke til med ny livs-/arbeidssituasjon, Arild!

    SvarSlett